Nå har Håvard også sånn stilig bloggting. Sånn meningsløs ting som du leser nå. Ganske meningsløst egentlig, å skrive blogg blir som å snakke ut i lufta for seg selv med håp om at noen hører deg og liker det du sier. Litt viggoting egentlig. Man vet ikke egentlig om folk leser det du sier, kanskje ingen gjør det heller. Kanskje bare folk tenker at du er teit som gidder dette, eller kanskje man egentlig burde lure på om man har tid til det i detheletatt, noen, for eksempel meg, har egentlig masse annet man kan og bør gjøre. Men på en annen side så er det jo kjempegøy å si ting ut i løse lufta, spesielt når man ikke vet om noen leser eller liker det. Kanskje hele greia er veldig spennende, ohoi tenk om noen leser mine meningsløse tanker? Hele greia er egentlig litt selvfiksert også, tenk å holde av at sted som bare skal handle om det man selv gjør og selv interesserer seg for, ja huffameg. Nesten så jeg fik lyst til å droppe å dumpe ut dette her nå. Og for bare å drøye hele shiten litt til så kan man jo også tenke på hva som egentlig er poenget, hva tjener man på det? Nei det er ikke godt å si, sannsynligvis ingenting, teit ikkesant?

Tada, når har jeg tjent ingenting på å gjøre noe teit og meningsløst! Poeng til meg!